Bloggere – publiseringsverdenens primadonnaer?

Denne bloggen er et nyttårsforsett. Jeg vil skrive mer og jeg vil bli skikkelig kjent med, og forsøke å forstå bloggosfæren. Status for det jeg har observert og tenkt etter tre måneder er spissformulert i tittelen på denne bloggposten.

Ordet primadonna forbindes ofte med egenrådige, selvhevdende og forfengelige personer som ikke vil la seg lede eller underkaste. Men ifølge den danske forskeren Helle Hedegaard Hein er primadonnaer også kloke, kreative og initiativrike. Det går an å si at en primadonnas liv styres av oppfattelsen av at hun eller han har et kall knyttet til arbeidet.

I løpet av årets tre første måneder har jeg på bakgrunn av blogger latt meg:

1. Begeistre og engasjere av

  • godt skrevne tekster
  • dype, og ofte faglige sterke tekster

2. Underholde av

  • humoristiske tekster med snert
  • observasjoner av samfunn og folk

3. Forundre av

  • all tiden mange bruker til å blogge, og debattere i egen og andres blogger
  • behovet for å benytte pseudonym eller å være anonym
  • blottstillelse av seg selv og nær famile

4. Provosere og forbause!

Debatten i kjølvannet av Thomas Moens forsøk på å introdusere en bloggplakat har uten tvil vært det som har provosert og engasjert meg mest. Uten at jeg synes akkurat denne bloggplakaten var perfekt, eller at Moens autoritet og troverdighet var tilstrekkelig til å klare dette, ser jeg med vantro på den motstanden det i å det hele tatt introdusere publiseringsetiske regler for bloggere møter i deler av bloggosfæren. Flere av de forholdsvis voksne og profilerte bloggerne gikk forbausende hard ut mot konseptet ”felles etiske spilleregler for bloggere”.

Dessverre har jeg ikke samlet på alle Twitter-meldingene der forsøket på å lage en bloggplakat ble latterliggjort. Men her er noe sitat fra kommentarfeltet i Moens poster om bloggplakaten:

Jeg vil ikke ha noen bloggplakat som skal gjelde for alle som blogger, verken som retningslinjer eller påbud. På min blogg er jeg min egen autoritet, og så lenge jeg ikke bryter norsk lov kan ingen hindre meg i å være det.

Jeg kan ikke finne en eneste god grunn til å innskrenke den enkeltes frihet til å være eneveldig sjef for egen blogg.

Ifølge NRK sier den profilerte bloggeren HvaHunSa følgende:

Jeg synes det er et pussig utspill fra en som skal være ekspert på sosiale medier. Det undergraver alt det blogging handler om. Det er ytringsfrihet. Og ved å lage en Vær-varsom-plakat for bloggere legger man noen imperativer for ytringsfriheten, og da er det ikke lenger ytringsfrihet.

Noe av mitt syn i denne debatten er uttrykt i kommentarfeltet til posten ”Som blogger ivaretar du din egen ytringsfrihet – ikke andres” på bloggen Kvinnekonger. I en kommentar der skriver Kvinnekongen:

Blogging er et thirdspace. Her finnes alt. Som i bokverdenen, eller verre/bedre. Det er et rot, sjangre møtes, noen ganger vet vi ikke hva som er fiksjon og hva som er virkelighet, vi kan være anonyme, vi kan formidle på absurde måter og bruke virkemidler fra kommersielle som ukommersielle aktører.

Sammen med sitatene over er tittelen på blogginnlegget hos Kvinnekonger også et sitat som godt speiler en del bloggeres syn på seg selv og sin egen formidlingsform.

Jeg oppfatter synspunktene som kommer til uttrykk i denne debatten som forholdsvis egenrådige og arrogante. Hvorfor er bloggere de eneste i publiseringsverdene som ikke trenger en felles publiseringsetikk?

Plusser jeg på det enorme engasjementet, den faglige tyngden og kreativiteten jeg  har møtt i mange blogger, tror jeg  bloggerne er publiseringsverdenens primadonnaer, i alle fall når en legger Hedegaard Heins forståelse av primadonna til grunn.

Advertisements

9 kommentarer om “Bloggere – publiseringsverdenens primadonnaer?

  1. Siden du sier du ønsker å forstå, skal jeg ta meg tid til å hjelpe deg.

    Hovedgrunnen til at du ikke forstår bloggsfæren tror jeg er at du ikke tenker særlig klart. Du skriver feks:

    «Hvorfor er bloggere de eneste i publiseringsverdene som ikke trenger en felles publiseringsetikk?»

    Du impliserer her at alle untatt bloggere opererer med en eller annen form for felles publiseringsetikk.

    La oss nå sjekke om påstanden du fremsetter er sann. Er det feks felles publiseringsetikk for utgivelse av bøker? Nei.

    I frie demokratiske samfunn benytter enkeltpersoner og forlag seg av retten til ytringsfrihet ved å utgi alle mulige typer bøker, uten noen felles publiseringsetikk. Eneste fellesnevner er lovverket.

    Vi kan i og for seg stoppe her, for jeg har nå vist at du baserer argumentasjonen din på uriktigheter. Har du fortsatt vanskelig for å forstå, foreslår jeg at du tenker igjennom andre former for publisering slik som sang/musikk.

    Hvis du synes jeg virker skråsikker, så er det fordi jeg vet hva jeg snakker om.

  2. Takk for kommentar! Du er den aller første som kommenterer noe jeg har skrevet her =)

    Det er mulig jeg trekker det langt når jeg impliserer at alle andre som publiserer har en felles publiseringsetiske regler. Du peker på forlagsbransjen. Jeg synes den skiller seg klart fra bloggosfæren ved at tekster som publiseres i bøker går gjennom mange ledd med kvalitetssikring før de slippes. Jeg er ganske sikker på at redaktørene vurderer mer enn kvalitet og at tekstene ligger innenfor loven.

    Det er mulig du vet hva du snakker om, men det har jeg faktisk ingen mulighet til å vurdere, siden du er anonym og heller ikke har lagt igjen noen lenke til en blogg eller lignende der jeg kan se mer av deg.

  3. Hei Stinecamilla!

    Gratulerer med blogg som skal følges tett.

    Jeg setter stor pris på å bli kalt primadonna, spesielt i denne sammenhengen. Jeg ønsker bloggeverdenen en fremtid fyllt av eklektisk og uoversiktelig utvikling. Det finnes så mye rart allerede. Det er så mye gøy man kan finne på.

    De norske lover sørger for tilstrekkelig publiseringsetiske kjøreregler. Jeg ønsker ingen bloggeplakat, spesielt ikke utvilklet av aktører med kommersielle interesser, som infiltrerer den ikke-kommersielle delen av bloggeverdenen.

    Jeg har massevis ulært og jeg har tenkt til å lære masse om blogging i årene som kommer. Men ønsker ingen snarveier.

    Kvinnekongene ønsker seg et spektakulært konglomerat av bloggere. Som hver for seg utvikler sine publiseringsstrategier innenfor norsk lovverk.

    Jeg ønsker meg stadige diskusjoner om spesifikke deler av publiseringsproblematikken. Men ikke en ny Moses. Og ikke ti universelle bud.

  4. Jeg synes primadonnaer er både fascinerende og litt fryktinngytende.

    Interessant at både du og den anonyme kommentatoren har grepet fatt i publiseringsetikkdebatten. La oss løfte oss litt fra Thomas Moen og bloggplakatforsøket.

    Er det virkelige slik at erfarne bloggere kun forholder seg til loven, at det ikke allerede i alle fall eksisterer en bloggetikk?

    Jeg tror det knytter seg en del verdier og virkelighetsoppfatninger til blogging. Verdiene og virkelighetsoppfatningene lærer man å kjenne når man «sosialiseres» som blogger. Etikk sier noe om hvorfor det ene er rett og det andre galt. Er det ikke slik i bloggosfæren også?

  5. stinecamilla,

    «Det er mulig jeg trekker det langt når jeg impliserer at alle andre som publiserer har en felles publiseringsetiske regler.»

    Du strekker det ikke langt, du tar fullstendig feil. Før du innser det, vil du ikke klare å forstå reaksjonen i bloggsfæren.

    «Det er mulig du vet hva du snakker om, men det har jeg faktisk ingen mulighet til å vurdere»

    Jo da, det har du. Når du tar inn over deg at generaliseringen din om at alle unntatt bloggere har felles publiseringsetiske regler er uriktig, vil du innse at jeg har bedre greie på dette spørsmålet enn det du har.

    «Er det virkelige slik at erfarne bloggere kun forholder seg til loven, at det ikke allerede i alle fall eksisterer en bloggetikk?»

    Bloggsfæren speiler samfunnet. Lovverket setter grenser for alvorlige forhold. Mindre alvorlige ting reguleres av sosiale normer. Hva som regnes for etisk eller uetisk vil variere fra miljø til miljø, og kan også variere avhengig av kontekst.

    Bloggere er ikke en ensartet gruppe mennesker. Å foreslå felles etiske retningslinjer for bloggere er derfor like fjernt som å forslå felles etikkregler som detaljregulerer alle sammenkomster, folkemøter, eller bokutgivelser.

    For å være begeistret over tanken må man ha et nærmest bevisstløst forhold til demokrati og ytringsfrihet.

  6. Tilbaketråkk: Primadonna |

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s