- Går det an å ha det der kvitter uten å ha internett og PC, spør mamma (73). Ja, svarer jeg og undrer meg samtidig over hvorfor hun vil på Twitter. Hun har ikke PC nå. I sitt yrkesaktive liv er det nærmeste hun har kommet det en skrivemaskin med kulehode og rettetast, da hun jobbet i skrivestua i rådhuset på 50-tallet.
Det viser seg et det er Petter Stordalens opptreden i Sommeråpent som har inspirert mamma til å finne ut mer om Twitter. Men jeg forstår raskt at læringskurven vil være bratt.
- Hvorfor skal du på Twitter, mamma?
- Jo, for da kan jeg betale regningen min på telefonen.
Dagen etter spør datteren min på fem meg og hun kan få se på bilder fra da jeg var liten og gikk på skole. Hun har sett skolebilder av pappa som hans gamle venner har lagt ut på Facebook. Da må du spørre mormor, for jeg har dem ikke selv, forklarer jeg. Svaret hennes kommer raskt og spørrende:
- Men mormor har jo ikke PC.
Jeg kan ikke annet enn å bli imponert over mammas omgang med begrepene knyttet til den digitale verden. Hun snapper dem opp fra TV og radio. Det finnes vel knapt et program som ikke referer til egen web- eller Facebook-side minst et par ganger i løpet av sendingen? Samtidig avslører jeg raskt at hun ikke aner hva som ligger bak begrepene som hun med letthet benytter. Min egen datters forståelse av at bilder er noe som kun eksisterer digitalt, overrasker meg. Selvfølgelig er hun ikke er unik i sin generasjon, men jeg trodde virkelig jeg hadde vist henne at det også finnes en analog virkelighet.
De yngstes perspektiv her høres kjent ut:) For litt siden var vi hos min mor, som har ikke-bærbar hustelefon. Da datteren min fikk spørsmål om å hente noe som lå ved telefonen – like ved der hun stod – fant hun det ikke. Hun visste nemlig ikke at en telefon kunne se slik ut…